Å lykkes med kål fra frø

Det er moro å dyrke kål! Steller du godt med kålplantene gir det fantastiske resultater: store, vakre planter i hagen og masse god mat. Slik lykkes du med å så kål.

Det finnes enormt mange kålsorter å velge mellom for den som vil dyrke kål fra frø. Åh – det er lett å la seg forføre av beskrivelsene bakpå frøposene av alle kålsortenes fabelaktige egenskaper. Jeg holder igjen litt, vi skal jo klare å spise opp all kålen også! Men vi spiser MYE kål i vår familie.

Sår første gang tidlig, tidlig

Jeg begynner å så kål tidlig på året, for å ha planter å sette ut tidlig på våren, i varmbenk for eksempel, men også i drivhustunnel og på friland. Jeg starter med rasktvoksende sorter, som blir spiseklare tidlig: spisskål og broccoli og kålsorter som gir løst knyttede kålhoder, og bladkål.

Sår du kål innendørs riktig tidlig på året, i januar–mars, må du ha ekstralys. Hvis ikke blir plantenen lange og strantete og klarer ikke bære vekten av side egne blader.

Ofte vintersår jeg kålen. Kålfrø tåler godt å ligge i kald jord på en beskyttet vekstplass, i en kaldbenk for eksempel, eller i drivhus/ drivhustunnel. Du kan også vinterså kål i plastkasser med hull. Vintersådde frø spirer ikke  med det samme, men venter til de synes det blir passe varmt i været på våren. Det er praktisk å vinterså de grønnsakene som tåler det, ute: det sparer plass innendørs, og plantene blir sterke og friske! De blir vant til vekslende temperaturer og til lyset etterhvert som det våres rundt dem. De trenger ikke avherdes på samme måte som småplanter som for-sås inne. Men når våren først kommer, og det blir varmere, må også vintersådde kålplanter beskyttes mot insekter/ skadedyr. Det er alltid mange som er ute etter kålen.

Her spirer kål i pluggbrett litt senere på våren. Bildet er tatt i juni.

Kål spirer som regel lett og trenger ikke undervarme selv om det er tidlig på året. Frøene kan sås i vanlig hagejord og spirer fint i vanlig romtemperatur.

Det fungerer også fint å bredså kål. Her har jeg strødd mange frø utover i en liten plastboks med hull i bunnen.

Det er viktig å ikke så frøene i for store potter, da kveles ofte spirene av for mye fuktig tung jord. De råtner. Så frøene enkeltvis i små plugger eller flere frø i en liten boks med kanskje fem centimeter dyp jord. Hold jorden jevnt fuktig, men pass på å ikke vanne for mye.

Plante om og så på ny

Jeg pleier å så kål mange ganger i løpet av vinteren, våren og forsommeren. På den måten har jeg alltid planter i ulike størrelser som blir spiseklare til forskjellige tidspunkter. Da har vi kål å spise gjennom en lang sesong, men ikke mer enn vi klarer å håndtere til enhver tid.

Selv på sommeren kan du godt så kål, men velg sorter som vokser ganske raskt: bladkål, grønnkål, purpurkål og svartkål kan du fint så tidlig i juli, og så sette ut der hvor du har høstet inn annen kål på sensommeren. Disse plantene rekker kanskje ikke å bli kjempestore, men gir likevel verdifull kål å spise sent i sesongen. Broccoli kan også sås så sent som i juli mange steder. Asiatisk kål, som pak choi, kan du så i juli/august med fint resultat.

Jeg planter om kålen min to ganger før den settes ut på den endelige vekstplassen. Hver gang får den bare litt større potte, Det er viktig å ikke sette småplantene over i for store potter, da får den for mye fuktig jord rundt føttene og blir stående og stampe uten å vokse spesielt bra. Det er altså bedre å plante om flere ganger. For å få kraftige, stødige planter, pleier jeg alltid å sette plantene litt dypere i den nye potta, enn de sto i den forrige. Det tåler kålen godt.

Når plantene har nådd denne størrelsen, er det på tide å plante om. Svartkål har spirt og vokst i pluggbrett i åpen drivhustunnel. Bildet er tatt i juni.

Vitkål som er plantet om en gang i store, dype plugger. Nå er det tid for å plante om for andre gang. Bildet er tatt i juni.

Disse kålplantene er store nok til å settes ut på friland. Bildet er fra junimåned.

Kål er næringskrevende

Kål vil ha veldig mye næring. Står de lenge i samme potte, kan det være lurt å tilføre mer næring. Jeg pleier å vanne med neslevann eller tissevann (mange kaller det gullvann), billig og alltid tilgjengelig. Ingen av delene setter noe smak på grønnsakene, selv om neslevannet lukter stramt i starten. Tissevann kan du fint bruke innendørs også.

Kålplantene pleier å si tydelig i fra når de trenger mer næring: veksten stopper opp og bladene bli ofte gulaktige, som på bildet under.

Lykke til med kål!

/Sara Bäckmo

14. May 2017

One response to “Å lykkes med kål fra frø”

  1. Svein O. says:

    Viktig å minne på at hvis du bruker medisiner, som f.eks. blodtrykksregulerende, så er det ikke lurt å bruke urinen til gullvinner ?

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *