18. juni 2017

Maria bekjemper snegler med surdeig

Gjesteblogger Maria Berg Hestad

lager sneglefeller av surdeig, der dør sneglene raskt. Siden graver hun dem ned sammen med bokashi-kompost i hagen. Jeg hadde aldri hørt noe lignende! Har du?

Les om Marias metode:

Gang på gang nevnes Molde som en av Norges verste sneglekommuner. Brunsneglen kom hit allerede på 80-tallet, og har siden da fått herje fritt i vårt milde kystklima.

Da vi kjøpte dette huset i 2010, kunne jeg plukke hundre snegler på en kvadratmeter på plenen der kjøkkenhagen i dag er anlagt. Det er vanskelig å sette fingeren på akkurat hva som skjedde, annet enn en innbitt vilje til å ta opp kampen med sneglene. I starten var jeg nær med å gi opp å dyrke noe i heletatt, men etter hvert som kjøkkenhagen har økt i omfang, har sneglene blitt færre og færre. Nå har jeg sneglene under kontroll og har lært meg å leve med dem.

Så kanskje mitt beste tips er: vil du få bukt med sneglene – anlegg kjøkkenhage! Det har fungert for meg.

Tråkker og klemmer

Jeg benytter sporadisk både nemaslug og ferramol på ulike vis, og jeg tror nok det har hjulpet meg til å redusere bestanden når den var på topp. Men nå opplever jeg at kjøkkenhagen byr på få gjemmeplasser for både snegler, ferramol og nematoder, derfor benytter jeg ikke dette rutinemessig i kjøkkenhagen lenger, med unntak av utkanten av hagen med mer villniss.

Det eneste jeg alltid gjør er å ta hver eneste snegle jeg ser. Det er utrolig effektivt, og da gjør jeg det på enklest mulig måte, mens jeg holder på med andre gjøremål – jeg tråkker på de, er de små, så klemmer jeg de bare mellom fingrene. Minst mulig tid går med på hver snegle. Jeg har også sakser liggende rundt omkring i hagen, klare til bruk om jeg finner det mest hensiktsmessig. Er det dog mange, så samler jeg de opp i hånden og legger de på en tråkkhelle og klemmer til med en annen helle, eller skoen. Jeg tenker effektivitet – jeg holdt da på med noe annet som jeg gjerne vil fortsette med! På den måten blir de en naturlig del av det å holde på i hagen, istedenfor å være en stor ekstraoppgave man må sette av tid til. Man må bare venne seg til å håndtere dem. Alle synes snegler er ekle til å begynne med, men når du har tatt 1000 stk. – da er du tilvent.

Surdeigstipset

Og så var det surdeigstrikset. Jeg liker ikke å kjøpe dyre og spesialremedier for å bekjempe snegler, men liker å bruke det jeg har. Det var slik jeg oppdaget ved en tilfeldighet, at noe underlig skjer med sneglene når de havner i surdeig.

Jeg skulle teste om surdeig kunne benyttes til åte, men oppdaget at sneglene som havnet oppi, drukner, eller spiser seg i hjel, jeg er ikke helt sikker. For snegler drukner ikke i bare vann, eller øl for den saks skyld. Da synker de og kryper langs bunnen av beholderen og opp og ut av vannet. De kan holde pusten imponerende lenge! Men i surdeigen synker de ikke, de ligger og dypper i overflaten til de kreperer innen kort tid.

Jeg bruker surdeigsfeller både i drivhus og på friland. I drivhuset holder det å sette ut en skål i bedet (bildet over), men på friland er det viktig å sikre fellene mot skadedyr. Små bøtter, eller en isboks med hull i sneglestørrelse oppe langs kanten, er passe.

Surdeigsfeller i drivhuset

I drivhuset planter jeg bladgrønt tett i tett før varmekrevende vekster plantes ut, og da er det ikke så appetittlig med de små sneglene, brune, men mest beige åkersnegler, som finnes i hopetall. De lar seg hverken klippe eller klemmes, fordi de enda er så små. Da samler jeg de opp i hånden og slenger de oppi bøtta med surdeig. Ingen kommer ut igjen! Mange lokkes av den sure lukten, kryper oppi og kreperer helt for egen maskin. Ett rimeligere alternativ til ølfeller.

Holdbarheten til fellen er også utrolig god, opptil tre uker kan den holde seg, om man passer på at den ikke tørker ut. Selv om den blir full av snegler og står i ett hett drivhus, lukter den ikke ille, den lukter fortsatt bare surdeig.

Lag egen deig

Jeg har ikke noen eksakt oppskrift på surdeig som funker. Bruk den surdeigen du har, eller lag en. Den trenger ikke være god! Det er lukta og grumset som er viktig, tror jeg. Er den tykk, så bland med litt vann slik at den blir som en litt tynn grøt. Den pleier å skille seg hos meg, vannet legger seg på toppen, mens de døde sneglene faller ned i bunnfallet. Den er like effektiv likevel.

Når den er full, eller gammel, graver jeg ned sammen med bokashi-kompost i hagen.

Jeg opplever at sneglene endrer apetitt gjennom sesongen, og det kan være ulikt fra sted til sted hva de liker! Da er det lurt å prøve litt forskjellig – så prøv å spandere litt surdeig på dine slimslasker neste gang, kanskje vil det fungere for deg også?

/Maria Berg Hestad

Om Maria

Maria Berg Hestad har en 300 kvadratmeter stor kjøkkenhage med utsikt over fjorden i Molde. Familien teller to voksne og tre barn, og de er selvforsynt på grønnsaker fra juni til desember.

Her kan du følge Maria:
Facebook: Det grønne skafferi 
Blogg: Det grønne skafferi 
Instagram: Det grønne skafferi 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *